Høkensås, stedet i Sverige hvor det settes ut store regnbueørreter, eller båger som man sier på lokaldialekten.
Vannene i området har vært kultivert siden tidlig på syttitallet.
Jeg var der for mange år siden, men på helt feil tidspunkt, nemlig i slutten av august og starten på september. Etter en snartur 1. mai ett år hvor vi, tre stykker presset oss sammen i en bil med masse fiskeutstyr, kjørte bort dit, fisket litt og returnerte på kveldingen. Det ble ikke rare fangsten,men det var vanskelig å glemme bågene og deres voldsomme krefter.
Jan, sa jeg en dag i begynnelsen av mai for noen år siden, skal vi ta
en tur til Høkensås og fiske litt der. Etter litt titting på internet dro vi
og har aldri angret.
Vi pratet om stedet på den andre siden av kjølen på et medlemsmøte
i løpet av vinteren, og utpå våren spør Karl om vi skal dit også i år.
Dermed var det gjort. Jan og jeg drar på en onsdag. På fredag kommer Karl.
Han skal være sammen med oss frem til søndags ettermiddag mens vi skal
være ca en uke til. Vi har allerede begynt å fylle
i fryseren på campingplassen pluss at jeg har gravet
et fint eksemplar som bør være ferdig på lørdagen. Snaddermat, er det rette
ordet. Det er nesten så jeg får vann i munnen av fiskefileten som lyser
rød mot meg i tankene her jeg sitter og skriver.